Webmaster friend protocol

I have been thinking about social networking and without mentioning social networks, I want to make the idea of a bidirectional mutual friendship to apply for webmasters. And anyone can become a webmaster. I think of bloggers.

What if there was a protocol for sending a friendship request to a blog from a different blogger? And how could it look?

I have an idea and I want to call it «webmaster friend protocol». WFP.

The idea is that a website must include its friends in such an unordered list as below in the example:

The example contains one friend.

A friend request is sent to a blog from a different blog on an api in json to a WFP endpoint which is an HTTP API that has three routes: request (POST), response(POST) drop(POST) and list(GET).

Request receives an HTTP post and to send a friend request one can send a json object for instance as such:


{
sender: "http://www.perandersen.no"
rss: "http://www.perandersen.no/feed/"
responseAddress: "http://wpf.perandersen.no"
}

Let’s say I sent this to a service you have installed at the address http://www.yourblog.com/wpf/request

When you were ready, through a front end, you could accept or decline. Let’s say you accepted. Your server would then contact my endpoint which was included in the request as http://wpf.perandersen.no and it could be sent as a JSON POST as such:


{
reply: "accepted",
friendList: http://www.yourblog.com
}

At this point, there should be a link in the unordered list in both directions between our websites and both servers could poll each other in case of cheating. Else drop should be called by one of the parties to drop the friendship.

In this way, your friendlist will be bidirectional, distributed and you can syndicate news from all your friends in a feed as such as made in social networks from commercial parties today. At the same time you are in control of the content and if you want ads the income from the ads will come directly to you and not a commercial third party.

This is a new though in my mind but if I don't drop the idea I will try to implement the WPF concept on my own blog. I might have to find a different name.

Mother of all demos – spennende fremtidsvisjon fra 60-tallet

I dag har jeg sett deler av denne youtubevideoen:

Det er spennende å se applikasjonen som her vises og tenke på hva vi har i dag. Han sitter og planlegger dagen sin og har laget et lite strekkart på hvor han skal og hva han skal de forskjellige stedene.

I dag bruker vi kalender og kart. Noe av grunnen til at det ikke var noe kalendersystem på denne videoen kan ha sammenheng med datidens maskinklokker, for UNIX time startet ikke før 1. Januar 1970.

Hvordan plotter maskinen en sirkel?

Jeg har grublet på spørsmålet med hvordan en sirkel blir formet i et koordinatsystem x y slik skjermen på en digital enhet er. Jeg fant noe som heter midpoint circle algorithm og jeg forstår ikke helt algoritmen men den tar imot et koordinat for senter av sirkelen som skal tegnes og en radius og tegner åtte punkter av gangen helt til sirkelen er komplett.

Når du lager en sirkel i et tegneprogram så vil jo den vises på skjermen med en gang fordi maskinen er så rask men egentlig så tegner den hvert punkt og sånn jeg forstår det så er det denne algoritmen som er i bruk men det kan hende det finnes andre. Selv begynte jeg å tenke på radianer og polarkoordinater og alt mulig for det naturlige ville jo være å finne hvert punkt i sekvens heller enn å tegne 8 steder på en gang. Men denne er ikke avhengig av radianer eller polarkoordinater.

Sjekk ut en sakte demonstrasjon:

(DU MÅ GÅ INN PÅ BLOGGPOSTEN FOR AT KODEN SKAL KJØRE HER)

Tegner sirkel på x=200 y=200 i et 400×400 felt

Radius:

Operasjoner:0

dx:

dy:

decisionOver2

I artikkelen jeg viser til på wikipedia bruker algoritmen i kode bitshift-operator til venstre. En artig ting jeg lærte her er at bitshifting av et heltall med en plassering er det samme som å gange tallet med to. Så det ble lettere å tenke på diameter som radius ganger 2 enn diameter som radius bitshift 1.

Hvis man har et binærtall: 0110 (4) og bitshifter dette til venstre: 1100 så blir det 8. Bitshifter man en gang til har man 11000 og det er det samme som 16 altså en dobling til. Det er litt stilig og egentlig logisk men jeg har aldri visst det før.

Midpoint circle algorithm er først implementert i Assembly for lenge siden og jeg tenker at å bitshifte radius en gang til venstre for å gange den med to sikkert er mer effektivt fordi en multiplisering antakeligvis inkrementerer noen tall så og så mange ganger og derfor er sikkert multiplikasjon en kostbar operasjon men jeg tror at dagens kode vil lese alle heltall ganger to som en heltall<<1 altså bitshifte heltallet en til venstre for jeg vet at det er gjort mye for å optimalisere. Algoritmen bruker kun heltall og et avvikstall bestemmer hvordan man skal justere x og y slik at det blir en sirkel. Noen variabler i koden forstår jeg ikke ut i fra navngivingen men jeg har refaktorert ut bitshiftoperasjonen:

Det er interessant at algoritmen kun bruker heltall altså ingen flyttall og «decisionOver2» er et avvik definert som 1-diameter i begynnelsen men det endrer seg. Det hele handler om å bestemme x og y og antall operasjoner øker med radius og det er helt sikkert et forholdstall men jeg føler det er så mye å tenke på på grunn av at hver iterasjon tegner utover fra fire punkter.

Jeg husker vi problematiserte sirkelen på barneskolen også med en passer og jeg ser at om man endrer dx i utgangspunktet vekk fra 1 vil man få noe annet enn en sirkel. Samme gjelder endringer i dy. Men sirkelen må være ganske rasjonell ut i fra at dx og dy begynner på 1 og senere i koden endres den hver gang den skal endres med 2.

For hver operasjon bestemmer man på bakgrunn av kriteriet «decisionOver2» i koden (definert som et avvik i C versjonen av koden) både om man skal øke y og om man skal minke x. «decisionOver2» endrer seg også hver gang man tar denne beslutningen og det er forbløffende at det skaper en sirkel for jeg klarer ikke vri hodet rundt konseptene. Ganske stilig.

Første innlegg på norsk hvor jeg snakker litt om Facebook fra mitt synspunkt

Jeg har bestemt meg for å bytte språk på domenet mitt til norsk. Da kan jeg kanskje nå et publikum hvor jeg tidligere har blogget i et intet hvor ingen har lest særlig mye for jeg har ikke fått en eneste seriøs kommentar.

Jeg er masterutdannet innen Informasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Etter mastergrad var fullført begynte jeg å jobbe i Oslo som IT-konsulent og dette var en fin tid men jeg bestemte meg for å si opp jobben i forbindelse med at jeg var litt lei av stillingen. Jeg er på utkikk etter ny jobb og veldig åpen for hva jeg skal kunne drive med men håper jeg får en jobb som er relevant for utdannelsen.

For den som ikke vet hva en informasjonsviter gjør så kan jeg fortelle at utdanningen har vært mye sentrert rundt programvareutvikling og ikt generelt. Jeg ser etter jobber som programmerer eller utvikler men lurer litt på om jeg kunne passet i en annen jobb. Jeg har for eksempel jobbet mye med brukerstøtte under utdanningen og kontakt med kunder per telefon og epost er noe jeg kunne ha trivdes med.

Tidligere på bloggen har jeg blant annet vist et privat prosjekt basert på en Tvitter-integrasjon uten at dette har skaffet meg noe ny jobb. Det var fint å være uten jobb i begynnelsen men nå føler jeg at jeg har lyst på en hverdag hvor jeg gjør noe som føles nyttig. Jeg tror jeg skal fortsette å skrive og ser for meg mange emner jeg kan blogge om fremover. Det skjer mye og i media omtales mye jeg kan kommentere.

Jeg har tidligere skrevet om «trolling» på engelsk. Selv har jeg vært dårlig på å takle Facebook som et samfunnsfenomen og omtrent sluttet å bruke det. Facebook driver mange konflikter enten det er trolling, trusler eller sjikane som er i senter og sist uke gikk justisminister Sylvi Listhaug av etter at hun hadde postet et bilde og en kommentar som ble oppfattet som krenkende etter terroraksjonen 22. Juli 2011 på Utøya.

Jeg selv har brukt Facebook ganske ukritisk i perioder og har hatt uheldige mønstre. Det var aldri noe fasit på hvordan man skulle bruke sin Facebook-konto og Facebook utviklet seg etter hvert som vi brukte det. I dag bruker jeg det omtrent ikke i det hele tatt og føler ikke noe tilknytning til nettstedet. Jeg har en profil og jeg mener det kun ligger ett bilde der og det er mitt profilbilde.

Fra helt i begynnelsen da jeg ble medlem i 2007 til jeg slettet kontoen min i 2017 har jeg postet utallige statuser jeg angrer på, jeg har dannet avstand til mennesker jeg helst ville vært gode venner med og jeg har brukt funksjonaliteter på helt feil vis. Jeg er ikke alene. Noen av feilene har ført til at Facebook har blitt utbedret med tanke på funksjonalitet men i dag er mitt bruksmønster sånn at om jeg i det hele tatt sjekker facebook så er det sjelden jeg trykker på like eller kommenterer noe for jeg syns det er en utrolig sårbar ting å gjøre.

Jeg ser at mange som fortsatt ivrig deler i sosiale medier har flyttet seg over på Instagram, som også er eid av Facebook. Det er interessant å se gamle kjente fra skoletiden legge ut bilder av seg selv på reise eller på fjellet for jeg husker jo dem godt men det er lenge siden jeg har delt et bilde selv.

Jeg tror sosiale medier har truffet et behov vi mennesker har for å vise vår egen selvrealisering. Jeg tenker selv på at jeg har postet bilder av meg selv sammen med kjendiser eller foran kjente bygninger og ser mange som gjør det samme. Det minner meg på Maslow sin behovspyramide hvor status er noe vi trenger før vi kan oppnå selvrealisering. Jeg har alltid tenkt på at selvrealiseringen er noe som kunne være å bestige et fjell men her har altså bildet og statusen ved å bestige fjellet blitt grunnen til at vi deler. De sosiale mediene appelerer til vårt statusbehov og kvantifiserer veldig i form av at man kan telle hvor mange som liker, hvor mange som følger og så videre.

I likhet med dette kan jeg i min verden hvor jeg har denne bloggen tenke at jeg ikke mottar en eneste seriøs kommentar og derivere min sosiale person ut av dette. Jeg har ikke noe følgerskare men da jeg var i et forhold fikk jeg veldig mye likerklikk basert på poster som handlet om meg og mitt forhold på Facebook. Etter jeg slettet det og begynte på nytt igjen så hadde jeg aldri nok interesse. Jeg syns egentlig tiden med Facebook har vært veldig skremmende og det å leve i en verden hvor man poster noe og så venter på likes har vært sårbart.

Sist bloggpost jeg skrev skrev jeg på engelsk om trolling. Det er utrolig hvor mye personangrep som gjøres på Facebook. Det var ikke før jeg begynte å bruke LinkedIn at jeg fikk mer konkrete synspunkter på bruk av sosiale medier for mange spesialiserer seg på å være rådgivere men mitt råd får være: Gjør så lite som mulig på Facebook. Alle ser alt der inne og det du opplever som vanvittig morsomt klokken 4 om natten er en katastrofe i andres øyne neste dag. Egentlig burde vi ha brydd oss litt mindre om Facebook men jeg tror etter alt som har vært i media hvor det også blir straffesaker av feil bruk at mitt råd syns jeg er ganske godt.

Blogglistenhits