Første innlegg på norsk hvor jeg snakker litt om Facebook fra mitt synspunkt

Jeg har bestemt meg for å bytte språk på domenet mitt til norsk. Da kan jeg kanskje nå et publikum hvor jeg tidligere har blogget i et intet hvor ingen har lest særlig mye for jeg har ikke fått en eneste seriøs kommentar.

Jeg er masterutdannet innen Informasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Etter mastergrad var fullført begynte jeg å jobbe i Oslo som IT-konsulent og dette var en fin tid men jeg bestemte meg for å si opp jobben i forbindelse med at jeg var litt lei av stillingen. Jeg er på utkikk etter ny jobb og veldig åpen for hva jeg skal kunne drive med men håper jeg får en jobb som er relevant for utdannelsen.

For den som ikke vet hva en informasjonsviter gjør så kan jeg fortelle at utdanningen har vært mye sentrert rundt programvareutvikling og ikt generelt. Jeg ser etter jobber som programmerer eller utvikler men lurer litt på om jeg kunne passet i en annen jobb. Jeg har for eksempel jobbet mye med brukerstøtte under utdanningen og kontakt med kunder per telefon og epost er noe jeg kunne ha trivdes med.

Tidligere på bloggen har jeg blant annet vist et privat prosjekt basert på en Tvitter-integrasjon uten at dette har skaffet meg noe ny jobb. Det var fint å være uten jobb i begynnelsen men nå føler jeg at jeg har lyst på en hverdag hvor jeg gjør noe som føles nyttig. Jeg tror jeg skal fortsette å skrive og ser for meg mange emner jeg kan blogge om fremover. Det skjer mye og i media omtales mye jeg kan kommentere.

Jeg har tidligere skrevet om «trolling» på engelsk. Selv har jeg vært dårlig på å takle Facebook som et samfunnsfenomen og omtrent sluttet å bruke det. Facebook driver mange konflikter enten det er trolling, trusler eller sjikane som er i senter og sist uke gikk justisminister Sylvi Listhaug av etter at hun hadde postet et bilde og en kommentar som ble oppfattet som krenkende etter terroraksjonen 22. Juli 2011 på Utøya.

Jeg selv har brukt Facebook ganske ukritisk i perioder og har hatt uheldige mønstre. Det var aldri noe fasit på hvordan man skulle bruke sin Facebook-konto og Facebook utviklet seg etter hvert som vi brukte det. I dag bruker jeg det omtrent ikke i det hele tatt og føler ikke noe tilknytning til nettstedet. Jeg har en profil og jeg mener det kun ligger ett bilde der og det er mitt profilbilde.

Fra helt i begynnelsen da jeg ble medlem i 2007 til jeg slettet kontoen min i 2017 har jeg postet utallige statuser jeg angrer på, jeg har dannet avstand til mennesker jeg helst ville vært gode venner med og jeg har brukt funksjonaliteter på helt feil vis. Jeg er ikke alene. Noen av feilene har ført til at Facebook har blitt utbedret med tanke på funksjonalitet men i dag er mitt bruksmønster sånn at om jeg i det hele tatt sjekker facebook så er det sjelden jeg trykker på like eller kommenterer noe for jeg syns det er en utrolig sårbar ting å gjøre.

Jeg ser at mange som fortsatt ivrig deler i sosiale medier har flyttet seg over på Instagram, som også er eid av Facebook. Det er interessant å se gamle kjente fra skoletiden legge ut bilder av seg selv på reise eller på fjellet for jeg husker jo dem godt men det er lenge siden jeg har delt et bilde selv.

Jeg tror sosiale medier har truffet et behov vi mennesker har for å vise vår egen selvrealisering. Jeg tenker selv på at jeg har postet bilder av meg selv sammen med kjendiser eller foran kjente bygninger og ser mange som gjør det samme. Det minner meg på Maslow sin behovspyramide hvor status er noe vi trenger før vi kan oppnå selvrealisering. Jeg har alltid tenkt på at selvrealiseringen er noe som kunne være å bestige et fjell men her har altså bildet og statusen ved å bestige fjellet blitt grunnen til at vi deler. De sosiale mediene appelerer til vårt statusbehov og kvantifiserer veldig i form av at man kan telle hvor mange som liker, hvor mange som følger og så videre.

I likhet med dette kan jeg i min verden hvor jeg har denne bloggen tenke at jeg ikke mottar en eneste seriøs kommentar og derivere min sosiale person ut av dette. Jeg har ikke noe følgerskare men da jeg var i et forhold fikk jeg veldig mye likerklikk basert på poster som handlet om meg og mitt forhold på Facebook. Etter jeg slettet det og begynte på nytt igjen så hadde jeg aldri nok interesse. Jeg syns egentlig tiden med Facebook har vært veldig skremmende og det å leve i en verden hvor man poster noe og så venter på likes har vært sårbart.

Sist bloggpost jeg skrev skrev jeg på engelsk om trolling. Det er utrolig hvor mye personangrep som gjøres på Facebook. Det var ikke før jeg begynte å bruke LinkedIn at jeg fikk mer konkrete synspunkter på bruk av sosiale medier for mange spesialiserer seg på å være rådgivere men mitt råd får være: Gjør så lite som mulig på Facebook. Alle ser alt der inne og det du opplever som vanvittig morsomt klokken 4 om natten er en katastrofe i andres øyne neste dag. Egentlig burde vi ha brydd oss litt mindre om Facebook men jeg tror etter alt som har vært i media hvor det også blir straffesaker av feil bruk at mitt råd syns jeg er ganske godt.

Blogglistenhits

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *