Immaturus «Å eie noe(n)» – et fint men dystert teaterstykke

«Å eie noe(n)» er et teaterstykke som teatergruppen Immaturus har satt opp på Kvarteret og jeg valgte å ta turen ned dit i går for å se dette stykket selv om jeg visste det kom til å bli tungt.

Det handler om en mann som heter Simon som er med i en plantegruppe (en gruppe mennesker som driver med botanikk på fritiden) og en dame som heter Ravna som forelsker seg og utvikler et forhold. Simon og Ravna faller for hverandre, men Simon ødelegger for seg selv fordi han vil ha Ravna helt for seg selv. Han forteller henne at faren hans hadde «kustus» på moren og at moren ikke fikk se på andre menn og det var sånn det skulle være. Dette skremmer Ravna og Ravna drømmer mareritt om at de har små barn og at han slår henne. Ravna gjør det slutt og Simon ringer og ringer og legger igjen beskjeder på svareren hennes og publikum får se hvor ubehagelig det er for Ravna at Simon blir eiesyk og ikke ser seg selv. Det er tydelig at Ravna egentlig er glad i Simon men hans destruktive atferd og holdninger ødelegger alt. I begynnelsen får vi se en nedbrutt Simon som henger fast og ønsker å være venn med Ravna og det er tydelig at dette skjer i retrospekt.

Simon skulle egentlig bli botaniker men avslutter sine studier og begynner å jobbe på Rema 1000 mens han deltar i plantegruppen. Plantegruppen er tett koblet og består av flere par. Simon sprer løgner og setter folk opp mot hverandre, alt for å få Ravna vekk fra gruppen for han vil ikke dele henne med noen. Han er sjalu og lager mange paranoide forestillinger om at hun er utro. Det er klart for meg at det er helt umulig for Ravna å ha kontakt med Simon, selv om hun enkelte ganger får lyst til å svare.

Det er et slående teaterverk med mye bra effekter, en stilig scene og skuespillere som ikke har problemer med intimitet i det hele tatt, noe jeg aldri hadde fått til om jeg skulle være skuespiller tror jeg. Det var en fin men samtidig vond opplevelse fordi jeg selv kan kjenne meg igjen i enkelte, men ikke alle aspektene. Han har bare lyst til å ligge i sengen sammen med henne og at alle de andre bare skal forsvinne. Mye av det handler nok om at han strever mens andre ting er holdninger.

Sjalusi oppstår hos både menn og kvinner og jeg har hatt problemer med sjalusi. Simon i teaterstykket er spesielt sjalu på en annen mann i teatergruppen som han tror Ravna har et forhold med men dette er bare fantasi.

Det var dystert for meg å se dette og det føles nokså håpløst å tenke at Simon kanskje aldri noensinne får snakke med Ravna igjen, uansett hvor mye han jobber med å løse sine utfordringer. Jeg har fri fantasi og kan lage en lykkelig oppfølger i hodet hvor Simon går i terapi og endrer seg og at de blir venner igjen men jeg vet ikke hvor sannsynlig jeg klarer å tenke at det er. For hva har de egentlig i utgangspunktet? Det er jo selvfølgelig noe man kan si om alle par og det er litt dårlig gjort å peke på to som er forelsket og si at de ikke har noe til felles.

Men det er i hvert fall tydelig at Simon ødelegger noe som kunne vært veldig annerledes og veldig vakkert. Han snyter både seg selv og Ravna fra å være lykkelige og det virker håpløst når han har et ønske om vennskap men jeg drømmer om at Simon har noe mer å by på selv om han virker tvers gjennom usympatisk og drevet av ønsket om å ha Ravna for seg selv og bare ligge i sengen med henne hele tiden. For i utgangspunktet er det vakkert at de to utvikler følelser for hverandre og selv om intimiteten deres, som så godt er skildret av skuespillerne, var ganske ubehagelig fordi han var så utrolig overkåt på henne, så er det også en naturlig del av kjærlighen. Det er bare så synd at det blir så altoppslukende at det ødelegger hele forholdet.

Teaterstykket anbefales men det er veldig tungt å absorbere.

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *