Tips til langtidsledige innen IT

Det er ikke bare jeg som er arbeidsledig. Det er mange kandidater til alle jobbene jeg søker. Mange sier det at er du IT-utdannet skriker markedet etter deg, men jeg vet at det er mange flinke og at det er høye krav. Selv har jeg vært arbeidsledig i 2 år og har sett mange fallgruver som forverret min situasjon. Her er mine råd til et bedre liv om du er langtidsledig og IT-utdannet.

Hold deg aktiv mens du søker

Jeg gjorde lenge tabben at jeg la vekk datamaskinen og ble ganske lat. Jeg begynte å drive med helt andre ting. Trikset om du vil bli i bransjen er å tenke at du har kontortid på dagtid og at du fortsetter å holde deg oppdatert. Det er lurt med et hobbyprosjekt. Jeg tenker også at det er naturlig at motivasjonen får en knekk og at du føler IT er pyton men hos meg gikk dette over etter en tid hvor jeg gikk inn i meg selv. Om motivasjonen forsvinner er det ikke noe skam å bruke tid på andre ting men sett i gang igjen når du er klar. Et hull er et hull og den rette arbeidsgiveren velger deg fordi du er flink. Selv jobber jeg med hobbyprosjekt og det tror jeg vil skaffe meg jobb etter hvert som jeg finner den rette arbeidsgiveren.

Vær strukturert

Jeg har laget en ukeplan hvor blant annet kontortiden er fra 8-17 og har lagt inn mellommåltider. Det var enklere å fungere i jobb med kolleger rundt seg og når kollegene ikke var i nærheten av meg på dagtid lenger falt alt av vaner bort. Jeg skriver også dagbok. Jeg dusjer hver dag selv om jeg ikke skal ut. Det går an å forsøke å sitte på biblioteket men nå for tiden føler jeg at det ikke var noe for meg. Det er ingen som snakker med deg der allikevel så det blir ikke en erstatning til å være på kontor sammen med kollegene og kaffekroken.

Ikke vær hårsår og vær positiv i møte med potensielle arbeidsgivere

Jeg lot lenge intervju etter intervju la seg prege av at jeg hadde fått nei i andre prosesser. Dette tror jeg førte til flere nei. I tillegg har jeg bestemt meg for at jeg uansett hva skal være hyggelig og positiv. Jeg avslutter telefonsamtaler med å si «ha en fin dag» og jeg klager ikke på ting lenger. Det er helt klart at om noen «griller» deg på intervju for å forsøke å få deg til å være utilpass så er det ubehagelig men om de snakker ned en av skolene du har gått på så er det lov å spørre om de i det hele tatt har vært på den skolen og høflig spørre om de da bør uttale seg i det hele tatt muligens. Men ikke la deg irritere. Noensinne.

Vurder å finne kunder selv

Jeg har fått tilbud om å fakturere til kunder i tidsbegrensede oppdrag men har sagt nei til dette, mye fordi jeg er usikker på om jeg får til å fakturere og om det lar seg kombinere med arbeidsavklaringspenger fra NAV. Mulighetene var der og er nå borte for meg men om jeg får en ny mulighet tenker jeg at jeg skal hoppe i det. Eller kanskje et av hobbyprosjektene dine kan selges, men pass da på at du ikke gjør noe som strider mot eventuell stønad fra NAV. Jeg velger å passe på at hobbyprosjektet mitt bare er hobby for nå men det kan være jeg putter reklame på det senere.

Du har lov å si nei om tilbudet ikke passer deg

Noen som intervjuer meg av byråer og rekrutterere forteller meg at «jo lenger jeg er arbeidsledig desto mer usannsynlig er det at du får jobb». Dette tror jeg ikke på. Men du må ikke være for kresen heller for det er sikkert noe i det. Men om du tenker at jobben ikke passer for deg eller produktet er i strid med dine verdier, ikke ta det bare fordi du er desperat etter å få deg en jobb. Kos deg med hobbyprosjektet ditt istedet.

Livet handler om mer enn bare jobb

Husk at det er lov å ha det fint også som arbeidsledig. Om noen påstår noe annet bare skyv det bort. Du har lov til å ha det fint selv om du ikke jobber. Stønaden din er helt rettferdig. Tren og vær sosial. Du har sannsynligvis mer å rutte med enn da du var student og sånn skal det også være. Ikke skam deg for at du er arbeidsledig eller tenk du er mindre verd enn folk som jobber.

Progressive Web App twsmiley.com

Hei lesere!

Jeg har laget en liten web app jeg har kalt Smileyhash som jeg nå skal ta videre til en Progressive Web App. Jeg har allerede en free tier på Amazon  og nå har jeg kjøpt domenet twsmiley.com. Planen er at jeg skal lansere hashtaggen #twsmiley(0-10) istedet for å bruke #smiley(0-10) og at løsningen skal være en hundre prosent fullverdig progressiv web app.

Jeg har funnet en tutorial for å skrive en Progressive Web App med next.js og sitter nå med et lukket git repo jeg har en remote på hos bitbucket. Jeg har en todoliste og satser på å sitte så mye som mulig fremover, selv om energinivået går litt opp og ned.

Flere tanker om blockchain

Kryptovaluta hevder å ha en fordel med at alle er anonyme. Ut fra min forståelse kan man også skape en blockchain kryptovaluta hvor alle transaksjoner er identifiserbare – det vil si at alle som sitter på blockchain informasjon kan ha full oversikt over alle transaksjoner. Dette kunne vært en idé for en statlig valuta.

Jeg har i hvert fall ingen problemer med min økonomi for jeg er lovlydig. Jeg tenker at det gjør ingen ting om banken vet at jeg kjøper meg en is. Vi har også skattemyndigheter vi skal rapportere til som uansett følger med. En kryptovaluta for en stat kan hindre kriminalitet.

Skulle ønske noen hadde noen tanker om dette. Jeg har i hvert fall behovet mitt for å bruke bankkortet mitt til å kjøpe meg en is eller en øl, nettbanken til å betale regninger og om jeg skal gi et beløp til andre så kan jeg jo vippse og det vet jeg fra før at skjer under mitt fulle navn og at banken vet alt om overføringen. Jeg kan angre på enkelte transaksjoner jeg har gjennomført men jeg er ganske sikker på at en blockchain ikke trenger å være anonym.

Mine tanker om Blockchain og valuta

Jeg har aldri kjøpt kryptovaluta. Hadde jeg gjort det for noen år tilbake istedet for å prøve å øke et beløp på den norske børsen, noe som var totalt mislykket, ville jeg vel vært rik i dag, sett at transaksjonen gikk fint i begge retninger eller jeg ikke ble svindlet og det viste seg at jeg aldri hadde hatt hverken BitCoins eller Ethereum eller hva jeg da hadde valgt å sette pengene mine i. Jeg har aldri følt meg trygg på å plassere et stort beløp i kryptovaluta men jeg vet om andre som har gjort det og det gikk helt fint.

Jeg leser i dag en god forklarende artikkel om blockchain, forklart som en distribuert base, og jeg vet at en hver kryptomynt er unik istedet for at det bare er et tall. Dagens banker overfører penger på øyeblikket om overføringen er hos en bank, dagen etter om det er i en annen norsk bank og man har IBAN for overføringer utenlands. Jeg har ikke inngående kjennskap til registrene men regner med at en bankoverføring er en transaksjon som må gjøres opp mot en database hos banken om det er i samme bank, om det er til en annen bank må en melding gå ,jeg tenker at pengene fysisk ikke går men jeg vet ikke egentlig hva som skjer når jeg betaler mine fakturaer.

Det er naturlig å tro at sentrale servere behandler både overføringer internasjonalt og nasjonalt og at det kun sendes et tall. I kryptovaluta er hver «mynt» digital. Vi kunne tenkt oss en NDKR som var låst mot NKR i verdi hvor hver NDKR hadde unik forekomst på et vis og at hver distinkte mynt ble overført med blockchain slik FedCoin ser ut til å kunne bli i statene. Om det ikke bare er falske nyheter. Dessverre tror jeg at om stater hadde innført kryptovaluta så hadde andre digitale valutaer stupt i verdi. Men det sier seg selv at om en hver NDKR er unik og vi ikke foretar overføringer hvor vi kun bruker tall som vi adderer og subtraherer vil prosesseringen bli ekstremt krevende. Allikevel kan det være dette er fremtiden.

Jeg tror egentlig bankene ville kunne ha de samme fortrinn om systemet ble slik kanskje men eksisterende kryptovaluta møter motstand hos bankene.

Men vi hadde vært tjent med en digital valuta som brukte blockchain om det ville bety at overføringer kunne gjøres på øyeblikket tenker jeg. Det er bare så synd at prosesseringen da er så krevende?

Nettvett og facebook

Jeg har vært en langvarig bruker av Facebook og jeg begynte å bruke Facebook i 2007. Som informasjonsviter burde jeg være i stand til å skrive en bok om Facebook og andre sosiale nettverk opp mot nettvett. Kanskje jeg kan se om et forlag er interessert i å la meg skrive?

Jeg tenker at jeg har gjort mange feil i sosiale medier selv, og sosiale medier er ofte i nyhetene og mange har sikkert forsøkt å lage guider for hvordan man opptrer på sosiale medier.

Min egen historie er at jeg først ble medlem, senere slettet kontoen min og laget en ny for ikke så lenge siden. Jeg har aldri hatt flere kontoer men en gang laget jeg en konto for kjæledyret til mine foreldre. Det mener jeg er i mot Facebook sine regler.

Jeg har tenkt mye på hva jeg syns om Facebook, og etter Mark Zuckerberg talte i kongressen ble jeg mer overbevist om at Zuckerberg i all hovedsak kan betegnes som en filantrop i det at han var drevet av at han ønsket å gjøre noe bra.

Facebook har stått ovenfor mange problemstillinger og fortsatt opplever jeg problemer ved for eksempel at det står at jeg har sendt et «wink» når jeg ikke har gjort det i chat. Noen ganger tror jeg at jeg chatter men egentlig ligger det helt åpent og jeg sitter i bildekommentar.

Ja, jeg kunne skrevet en idiots guide til Facebook. Vi får se for jeg skifter planer hele tiden. I tillegg er det kanskje dumt å blottlegge seg men jeg er sikker på at jeg er bedre til å bruke sosiale medier enn jeg var før i tiden.

Mann versus robotgressklipper

I dag skulle jeg klippe gresset med min far på mine foreldre sin plen. Jeg fikk opplæring i hvordan jeg fylte drivstoff (bensin) og jeg lærte å pumpe inn drivstoff, selv om jeg tror min far overpumpet litt og at det gjorde problemer med starten verre enn om han hadde pumpet mindre men vi fikk den i hvert fall i gang.

Jeg tok et lite stykke men han var litt misfornøyd og tok med glede over for å vise meg når han gjorde det og jeg er glad for at vi ikke har robotgressklipper og at min far har dette som trim. NRK skriver at forbrukerrådet gjør oppmerksom på ulemper med robotstøvsuger og en av ulempene er at man går glipp av gratis trim.

Bilde av far som klipper plenen i solskinn.
Pappa klipper plenen, kanskje mer effektivt og lurt en robotgressklipper?

Det er nok et bra alternativ for golfklubber som ikke vil ha utgifter på folk som klipper gresset men hjemme skal jeg aldri ha en robotgressklipper med mindre jeg flytter et sted hvor gresset er enormt eller jeg dessverre ikke klarer klippe gresset. For det er et godt alternativ til å bare ligge på sofaen og du får grei liten trimøkt med på kjøpet.

Eiendomsmeglere bør skaffe seg VR

Jeg prøvde cardboard VR-briller for noen år siden og da Google Streetview med blant annet undervannsbilder. Det virket ganske bra.

Jeg tenker at det er en idé for eiendomsmeglere å eksportere tegninger for eiendommer slik at man kan få en VR-opplevelse. Dette kan de ha på kontorene sine.

Jeg har googlet litt rundt og det ser ut til at tegninger fra AutoCAD kan konverteres og skaleres litt ned slik at man kan få dem over i unity. Det kan godt være det kan være andre veier til en 3d opplevelse av en eiendom også.

Jeg har sett at man har 360-bilder på finn men hele 3d-modeller kunne vært noe som kunne gjort det lettere å velge bolig.

Immaturus «Å eie noe(n)» – et fint men dystert teaterstykke

«Å eie noe(n)» er et teaterstykke som teatergruppen Immaturus har satt opp på Kvarteret og jeg valgte å ta turen ned dit i går for å se dette stykket selv om jeg visste det kom til å bli tungt.

Det handler om en mann som heter Simon som er med i en plantegruppe (en gruppe mennesker som driver med botanikk på fritiden) og en dame som heter Ravna som forelsker seg og utvikler et forhold. Simon og Ravna faller for hverandre, men Simon ødelegger for seg selv fordi han vil ha Ravna helt for seg selv. Han forteller henne at faren hans hadde «kustus» på moren og at moren ikke fikk se på andre menn og det var sånn det skulle være. Dette skremmer Ravna og Ravna drømmer mareritt om at de har små barn og at han slår henne. Ravna gjør det slutt og Simon ringer og ringer og legger igjen beskjeder på svareren hennes og publikum får se hvor ubehagelig det er for Ravna at Simon blir eiesyk og ikke ser seg selv. Det er tydelig at Ravna egentlig er glad i Simon men hans destruktive atferd og holdninger ødelegger alt. I begynnelsen får vi se en nedbrutt Simon som henger fast og ønsker å være venn med Ravna og det er tydelig at dette skjer i retrospekt.

Simon skulle egentlig bli botaniker men avslutter sine studier og begynner å jobbe på Rema 1000 mens han deltar i plantegruppen. Plantegruppen er tett koblet og består av flere par. Simon sprer løgner og setter folk opp mot hverandre, alt for å få Ravna vekk fra gruppen for han vil ikke dele henne med noen. Han er sjalu og lager mange paranoide forestillinger om at hun er utro. Det er klart for meg at det er helt umulig for Ravna å ha kontakt med Simon, selv om hun enkelte ganger får lyst til å svare.

Det er et slående teaterverk med mye bra effekter, en stilig scene og skuespillere som ikke har problemer med intimitet i det hele tatt, noe jeg aldri hadde fått til om jeg skulle være skuespiller tror jeg. Det var en fin men samtidig vond opplevelse fordi jeg selv kan kjenne meg igjen i enkelte, men ikke alle aspektene. Han har bare lyst til å ligge i sengen sammen med henne og at alle de andre bare skal forsvinne. Mye av det handler nok om at han strever mens andre ting er holdninger.

Sjalusi oppstår hos både menn og kvinner og jeg har hatt problemer med sjalusi. Simon i teaterstykket er spesielt sjalu på en annen mann i teatergruppen som han tror Ravna har et forhold med men dette er bare fantasi.

Det var dystert for meg å se dette og det føles nokså håpløst å tenke at Simon kanskje aldri noensinne får snakke med Ravna igjen, uansett hvor mye han jobber med å løse sine utfordringer. Jeg har fri fantasi og kan lage en lykkelig oppfølger i hodet hvor Simon går i terapi og endrer seg og at de blir venner igjen men jeg vet ikke hvor sannsynlig jeg klarer å tenke at det er. For hva har de egentlig i utgangspunktet? Det er jo selvfølgelig noe man kan si om alle par og det er litt dårlig gjort å peke på to som er forelsket og si at de ikke har noe til felles.

Men det er i hvert fall tydelig at Simon ødelegger noe som kunne vært veldig annerledes og veldig vakkert. Han snyter både seg selv og Ravna fra å være lykkelige og det virker håpløst når han har et ønske om vennskap men jeg drømmer om at Simon har noe mer å by på selv om han virker tvers gjennom usympatisk og drevet av ønsket om å ha Ravna for seg selv og bare ligge i sengen med henne hele tiden. For i utgangspunktet er det vakkert at de to utvikler følelser for hverandre og selv om intimiteten deres, som så godt er skildret av skuespillerne, var ganske ubehagelig fordi han var så utrolig overkåt på henne, så er det også en naturlig del av kjærlighen. Det er bare så synd at det blir så altoppslukende at det ødelegger hele forholdet.

Teaterstykket anbefales men det er veldig tungt å absorbere.

Hvordan plotter maskinen en sirkel?

Jeg har grublet på spørsmålet med hvordan en sirkel blir formet i et koordinatsystem x y slik skjermen på en digital enhet er. Jeg fant noe som heter midpoint circle algorithm og jeg forstår ikke helt algoritmen men den tar imot et koordinat for senter av sirkelen som skal tegnes og en radius og tegner åtte punkter av gangen helt til sirkelen er komplett.

Når du lager en sirkel i et tegneprogram så vil jo den vises på skjermen med en gang fordi maskinen er så rask men egentlig så tegner den hvert punkt og sånn jeg forstår det så er det denne algoritmen som er i bruk men det kan hende det finnes andre. Selv begynte jeg å tenke på radianer og polarkoordinater og alt mulig for det naturlige ville jo være å finne hvert punkt i sekvens heller enn å tegne 8 steder på en gang. Men denne er ikke avhengig av radianer eller polarkoordinater.

Sjekk ut en sakte demonstrasjon:

(DU MÅ GÅ INN PÅ BLOGGPOSTEN FOR AT KODEN SKAL KJØRE HER)

Tegner sirkel på x=200 y=200 i et 400×400 felt

Radius:

Operasjoner:0

dx:

dy:

decisionOver2

I artikkelen jeg viser til på wikipedia bruker algoritmen i kode bitshift-operator til venstre. En artig ting jeg lærte her er at bitshifting av et heltall med en plassering er det samme som å gange tallet med to. Så det ble lettere å tenke på diameter som radius ganger 2 enn diameter som radius bitshift 1.

Hvis man har et binærtall: 0110 (4) og bitshifter dette til venstre: 1100 så blir det 8. Bitshifter man en gang til har man 11000 og det er det samme som 16 altså en dobling til. Det er litt stilig og egentlig logisk men jeg har aldri visst det før.

Midpoint circle algorithm er først implementert i Assembly for lenge siden og jeg tenker at å bitshifte radius en gang til venstre for å gange den med to sikkert er mer effektivt fordi en multiplisering antakeligvis inkrementerer noen tall så og så mange ganger og derfor er sikkert multiplikasjon en kostbar operasjon men jeg tror at dagens kode vil lese alle heltall ganger to som en heltall<<1 altså bitshifte heltallet en til venstre for jeg vet at det er gjort mye for å optimalisere. Algoritmen bruker kun heltall og et avvikstall bestemmer hvordan man skal justere x og y slik at det blir en sirkel. Noen variabler i koden forstår jeg ikke ut i fra navngivingen men jeg har refaktorert ut bitshiftoperasjonen:

Det er interessant at algoritmen kun bruker heltall altså ingen flyttall og «decisionOver2» er et avvik definert som 1-diameter i begynnelsen men det endrer seg. Det hele handler om å bestemme x og y og antall operasjoner øker med radius og det er helt sikkert et forholdstall men jeg føler det er så mye å tenke på på grunn av at hver iterasjon tegner utover fra fire punkter.

Jeg husker vi problematiserte sirkelen på barneskolen også med en passer og jeg ser at om man endrer dx i utgangspunktet vekk fra 1 vil man få noe annet enn en sirkel. Samme gjelder endringer i dy. Men sirkelen må være ganske rasjonell ut i fra at dx og dy begynner på 1 og senere i koden endres den hver gang den skal endres med 2.

For hver operasjon bestemmer man på bakgrunn av kriteriet «decisionOver2» i koden (definert som et avvik i C versjonen av koden) både om man skal øke y og om man skal minke x. «decisionOver2» endrer seg også hver gang man tar denne beslutningen og det er forbløffende at det skaper en sirkel for jeg klarer ikke vri hodet rundt konseptene. Ganske stilig.

Første innlegg på norsk hvor jeg snakker litt om Facebook fra mitt synspunkt

Jeg har bestemt meg for å bytte språk på domenet mitt til norsk. Da kan jeg kanskje nå et publikum hvor jeg tidligere har blogget i et intet hvor ingen har lest særlig mye for jeg har ikke fått en eneste seriøs kommentar.

Jeg er masterutdannet innen Informasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Etter mastergrad var fullført begynte jeg å jobbe i Oslo som IT-konsulent og dette var en fin tid men jeg bestemte meg for å si opp jobben i forbindelse med at jeg var litt lei av stillingen. Jeg er på utkikk etter ny jobb og veldig åpen for hva jeg skal kunne drive med men håper jeg får en jobb som er relevant for utdannelsen.

For den som ikke vet hva en informasjonsviter gjør så kan jeg fortelle at utdanningen har vært mye sentrert rundt programvareutvikling og ikt generelt. Jeg ser etter jobber som programmerer eller utvikler men lurer litt på om jeg kunne passet i en annen jobb. Jeg har for eksempel jobbet mye med brukerstøtte under utdanningen og kontakt med kunder per telefon og epost er noe jeg kunne ha trivdes med.

Tidligere på bloggen har jeg blant annet vist et privat prosjekt basert på en Tvitter-integrasjon uten at dette har skaffet meg noe ny jobb. Det var fint å være uten jobb i begynnelsen men nå føler jeg at jeg har lyst på en hverdag hvor jeg gjør noe som føles nyttig. Jeg tror jeg skal fortsette å skrive og ser for meg mange emner jeg kan blogge om fremover. Det skjer mye og i media omtales mye jeg kan kommentere.

Jeg har tidligere skrevet om «trolling» på engelsk. Selv har jeg vært dårlig på å takle Facebook som et samfunnsfenomen og omtrent sluttet å bruke det. Facebook driver mange konflikter enten det er trolling, trusler eller sjikane som er i senter og sist uke gikk justisminister Sylvi Listhaug av etter at hun hadde postet et bilde og en kommentar som ble oppfattet som krenkende etter terroraksjonen 22. Juli 2011 på Utøya.

Jeg selv har brukt Facebook ganske ukritisk i perioder og har hatt uheldige mønstre. Det var aldri noe fasit på hvordan man skulle bruke sin Facebook-konto og Facebook utviklet seg etter hvert som vi brukte det. I dag bruker jeg det omtrent ikke i det hele tatt og føler ikke noe tilknytning til nettstedet. Jeg har en profil og jeg mener det kun ligger ett bilde der og det er mitt profilbilde.

Fra helt i begynnelsen da jeg ble medlem i 2007 til jeg slettet kontoen min i 2017 har jeg postet utallige statuser jeg angrer på, jeg har dannet avstand til mennesker jeg helst ville vært gode venner med og jeg har brukt funksjonaliteter på helt feil vis. Jeg er ikke alene. Noen av feilene har ført til at Facebook har blitt utbedret med tanke på funksjonalitet men i dag er mitt bruksmønster sånn at om jeg i det hele tatt sjekker facebook så er det sjelden jeg trykker på like eller kommenterer noe for jeg syns det er en utrolig sårbar ting å gjøre.

Jeg ser at mange som fortsatt ivrig deler i sosiale medier har flyttet seg over på Instagram, som også er eid av Facebook. Det er interessant å se gamle kjente fra skoletiden legge ut bilder av seg selv på reise eller på fjellet for jeg husker jo dem godt men det er lenge siden jeg har delt et bilde selv.

Jeg tror sosiale medier har truffet et behov vi mennesker har for å vise vår egen selvrealisering. Jeg tenker selv på at jeg har postet bilder av meg selv sammen med kjendiser eller foran kjente bygninger og ser mange som gjør det samme. Det minner meg på Maslow sin behovspyramide hvor status er noe vi trenger før vi kan oppnå selvrealisering. Jeg har alltid tenkt på at selvrealiseringen er noe som kunne være å bestige et fjell men her har altså bildet og statusen ved å bestige fjellet blitt grunnen til at vi deler. De sosiale mediene appelerer til vårt statusbehov og kvantifiserer veldig i form av at man kan telle hvor mange som liker, hvor mange som følger og så videre.

I likhet med dette kan jeg i min verden hvor jeg har denne bloggen tenke at jeg ikke mottar en eneste seriøs kommentar og derivere min sosiale person ut av dette. Jeg har ikke noe følgerskare men da jeg var i et forhold fikk jeg veldig mye likerklikk basert på poster som handlet om meg og mitt forhold på Facebook. Etter jeg slettet det og begynte på nytt igjen så hadde jeg aldri nok interesse. Jeg syns egentlig tiden med Facebook har vært veldig skremmende og det å leve i en verden hvor man poster noe og så venter på likes har vært sårbart.

Sist bloggpost jeg skrev skrev jeg på engelsk om trolling. Det er utrolig hvor mye personangrep som gjøres på Facebook. Det var ikke før jeg begynte å bruke LinkedIn at jeg fikk mer konkrete synspunkter på bruk av sosiale medier for mange spesialiserer seg på å være rådgivere men mitt råd får være: Gjør så lite som mulig på Facebook. Alle ser alt der inne og det du opplever som vanvittig morsomt klokken 4 om natten er en katastrofe i andres øyne neste dag. Egentlig burde vi ha brydd oss litt mindre om Facebook men jeg tror etter alt som har vært i media hvor det også blir straffesaker av feil bruk at mitt råd syns jeg er ganske godt.

Blogglistenhits